Bygningsvern
BYGNINGSVERN I NORD: KUNNSKAPEN OM TREVIRKET – PÅ VIKENDE FRONT?
Handverkerne i Midt-Troms museum bruker i hovedsak to sagbruk for å få skåret virke: Aursfjordsaga, ei oppgangssag i Malangen, og Lamo sag på Karlstad i Målselv. Sistnevnte drives av Guttorm Lamo, som fikk en bratt læringskurve da faren uventet gikk bort i 1974.
– Det lå tømmer overalt utfor saga, og sommeren etter begynte folk å mase. Da var det bare å lære seg saging. Og jo mer jeg holdt på, jo artigere ble det, sier Guttorm, som nærmest er å betrakte som en legende i enkelte miljøer.
– Vi er avhengige av Guttorm på Lamo sag, sier seniorrådgiver i bygningsvern og båtbygging i Midt-Troms museum, Harry Hillestad. – Det er ikke bare å dra til en byggevare kjede og kjøpe det en skal ha. Kvaliteten der er som regel for dårlig.
KVALITET OG DIMENSJON
Og det er kvalitets virke, samt dimensjoner utenfor standardmål, som er avgjørende å få tak i når bygninger og båter skal restaureres tilbake til opprinnelsen. I «gamle dager» ble kunnskapen om trevirke nedarvet gjennom generasjonene, og de aller fleste fant tømmer til bolig og fjøs i egen skog.
– Mange hadde enorm kunnskap om hvilket tømmer som var best, ut fra jordsmonn, vind, sol og skygge på voksestedet. Det gjorde blant annet at materialbruken kunne minimaliseres, og virket ble optimalt utnyttet, sier Hillestad.
Da motoriserte sager kom, var man ikke lenger avhengig av å jobbe med materialet. Kvaliteten ble dårligere, og man måtte opp i dimensjonene. Men fortsatt var kunnskapen om virket, fra det ble hentet i skogen og til det skulle brukes, sterkt til stede.
– I museal sammenheng er det arbeidet som koster penger. Vi bruker mye tid på å restaurere på riktig måte og med riktige materialer. Hvis kvaliteten da er dårlig, vil arbeidet måtte gjøres på nytt om 40 år. Det er dårlig økonomisk tankegang.
Hillestad viser for eksempel til vinduer.
– 100 år gamle vinduer står like godt i dag, mens vinduer fra 1960-tallet og fremover er råtne. Det kommer av at man brukte materiale med mye harpiks, altså kjerneved, før i tiden.
Hillestad mener det haster å videreføre kunnskapen om trevirke.
– Guttorm er et eksempel på en tradisjonsbærer som burde vært filmet, intervjuet og brukt i undervisning. Her burde staten kommet inn og gitt midler.
TRÆR PÅ GRUS
Om Guttorm blir siste driver av Lamo sag, gjenstår å se. Uansett er han selv i full aktivitet fortsatt.
– Et barnebarn av meg liker godt å være på saga om somrene. Men generelt har jeg inntrykk av at ungdom kanskje ikke er så interessert, det blir vel fort for kjedelig, humrer Guttorm.
Han sager fra april til oktober, og har oppdrag fra firmaer, organisasjoner og private.
– Hos kjedene får du kun kjøpt standarddimensjon, mens her sager jeg alt etter mål.
Tømmer får han fra lokal skog. – Og helst fra Øverbygd, hvor trærne har vokst på grus og dermed veldig langsomt. Det gir mer kjerneved, og best kvalitet, sier Guttorm Lamo.
